Til hovedinnhold arrow-right arrow-left arrow-down arrow-up linkedin file-o file-pdf-o angle-down angle-up angle-right angle-left twitter facebook paper-plane google-plus
Portrett av Marianne Mørck. Hun har halvlangt hår og lugg, blå skjorte og står ved en vegg av grønt.

– Det er grusomt nervepirrende innimellom, og jeg har begynt å kjenne på at det noen ganger kunne vært godt med en kassekreditt.

Verdien av et skjørt

Det snakkes mye om SMB-segmentet, men hvem er de egentlig alle disse små og mellomstore bedriftene?

Vel, først og fremst er de forskjellige, men de har stort sett også noe til felles: En enorm vilje, pågangsmot. En drive etter å lykkes, og trua på at det de gjør kan skape verdier. Men alle mulighetene som ligger i dette, kommer gjerne hånd i hånd med en rekke utfordringer. Og de er ofte knyttet til økonomi.

En av disse bedriftene er Mørck, som har satset alt i en av de aller tøffeste bransjene vi har her i landet, nemlig motebransjen.

Marianne Mørck sitter ved symaskina, strategisk plassert ved et stort vindu.

Skinn og nykokt kaffe

Materialer i skinn med struktur i fargene burnt, grått og burgunder.

I et rødt trehus på Rosenborg i Trondheim bor Marianne Mørck. På loftet, to trapper opp og med utsikt over byen, bor den siste kolleksjonen til firmaet hennes, Mørck. Kåper, kjoler og skjørt henger på rad og rekke, og venter på å få et nytt liv på en ny kropp.

For Marianne Mørck har livet også tatt en ny vending. I 2012 bestemte hun seg for å slutte i den trygge jobben som ortopeditekniker, og bli motedesigner. Det er sånt som får bankfolk til å skjelve og økonomer til å rynke på nesa. Motebransjen er kjent for å være knallhard, ikke minst i Norge.

– Vi har jo ingen konfeksjonsindustri etter at det på 50-tallet ble bestemt at bransjen skulle legges ned, og at vi skulle satse på oljen i stedet. Og vi har heller ikke mange nisjebutikker som satser på kvalitet, selv om det virker som det skjer en endring nå, forteller Marianne.

Oppe på loftet blander lukta av skinn seg med nykokt kaffe. Marianne skjenker i små, fine kopper mens hun forteller om hvordan hun endte opp her. Som designer og gründer av sitt eget klesmerke med skinn av rein, geit og laks som hovedmateriale.

– Egentlig skulle jeg bli formingslærer, men jeg kom ikke inn, sier hun.

Marianne Mørck sitter oppe på loftet omgitt av egendesignede klær som henger pent på stativer.

Klær for syke og skadde kropper

I stedet ble det en rekke håndverksutdanninger. Innen kjole- og draktsøm, industrisøm og korsettmakerfaget, og fagbrev i det som heter myke ortoser. Hun hadde flyttet til Trondheim med mannen Mons, som skulle studere på det som het NTH, og Marianne fikk etter hvert jobb som ortopeditekniker. I årevis laget hun ortopediske hjelpemidler som skulle hjelpe syke og skadde kropper.

– Det kunne være personer med medfødte skjevheter i kroppen eller skader etter sykdom og ulykker. Vi hadde også mange pasienter som frøs, svettet eller slet med sår hud.

Ønsket om å hjelpe hver enkelt pasient best mulig, gjorde at Marianne brukte mye tid på å finne riktige materialer og snitt.

– Jeg tok med meg kunnskapen min om kjolesøm inn i ortopedifaget, og på samme måte har jeg også tatt med meg erfaringene fra ortopedien tilbake til motebransjen, sier hun.

Nærbilde av en klesmal hvor det står "For til rett skjørt med paneler, strl. 36".

Trigget av skjørtesuksess

Men tilbake til spranget. Til sjansen hun tok. Som 52-åring, uten økonomibakgrunn, men med masse pågangsmot og uendelig mye kompetanse og kunnskap. Det startet med at hun designet skjørt som ble solgt i motebutikken Inzani i Trondheim. Selv om prisen på hvert skjørt var rimelig stiv, ble de veldig godt mottatt av kundene. Dette trigget noe hos Marianne.

– Det var kjempegøy, og jeg hadde ikke tenkt tanken på å satse på mote før dette, sier hun.

Så da satt hun der, foran symaskinen og grublet på om hun skulle gjøre det. Slutte i jobben. Bli motedesigner.

– Jeg bestemte meg for at det var to forutsetninger jeg måtte ha på plass: Jeg skulle sitte i et kontorfellesskap og jeg skulle ha Innovasjon Norge i ryggen.

Grusomt nervepirrende

Da begge deler var på plass var det ingen vei tilbake. Mørck hadde blitt en arbeidsplass, en bedrift som skulle tjene penger.

– Jeg hadde snakket med andre designere som sa at jeg måtte regne med å gå minus i tre år, og det stemte. Heldigvis hadde jeg etablererstipend fra Innovasjon Norge, men vi har også brukt mye egenkapital.

Fortsatt er tallene røde, men de nærmer seg balanse. September 2016 var en milepæl, da hadde de for første gang en måned med større inntekter enn utgifter. Likevel. I en bransje der det går opp mot seks måneder fra hun investerer i materialer og produksjon til inntektene kommer inn, er det å ha is i magen en forutsetning.

Portrett av Marianne Mørck som står bak en gjennomsiktig blondegardin.

– Det er grusomt nervepirrende innimellom, og jeg har begynt å kjenne på at det noen ganger kunne vært godt med en kassekreditt, smiler hun.

Leter etter investorer

Men bankpraten får vente litt til. Først vil hun og datteren Monika, som er tekstilkunstner og en viktig del av Mørck, prøve å finne investorer. Noen som ser verdien av det de holder på med. Og at verdien av et skjørt ikke bare er tallet som står på prislappen.

– Mange motedesignere som lykkes har investorer, og det jobber vi også mot nå. Jeg kunne sikkert funnet billigere fabrikker i Kina, men for meg er de etiske sidene med det jeg driver med ekstremt viktig.

Materialer i skinn med struktur i fargene burnt, grått og burgunder.

For Marianne handler det blant annet om å koble seg til urgamle tradisjoner i materialbruk og håndverk, og at hun benytter skinn fra den nordiske fauna i sine kolleksjoner – rein, geit, norsk lam og laks fra havet. Og hun bruker skinn fra dyr som likevel skal bli til mat.

Hun er også nøye på å følge opp alle fabrikkene sine og passer på at de som jobber der har rett til ferie, gode arbeidsforhold og en anstendig lønn.

– Jeg er en liten kampdame, smiler Marianne.

Men først og fremst er hun klesdesigner.

– Jeg har jobbet med mønsterforming, kropp, klær og skinn hele livet. Det er dette jeg kan. Men det er ikke lett å være klesdesigner i Norge. Det tar tid å lykkes, men nå ser vi at det holder på å løsne, så vi har ikke tenkt å gi opp.

 

En bank for små og mellomstore bedrifter

I en perfekt verden finnes det ikke humper i veien eller likviditetsproblemer. I virkeligheten derimot, er dette hverdagen for de aller fleste bedrifter på et eller annet tidspunkt. Det er derfor vi startet DeBank.

Snakk med oss om hvordan vi kan hjelpe din bedrift med likviditeten. Det starter der.

Kontakt oss